Arbeid og inntekt til Oslo

Arbeid og inntekt til Oslo

Oslo Havn KF bidrar med arbeid og inntekt til Oslo og nærliggende kommuner. Men bidraget kan bli langt større hvis byen og staten vil, sier styreleder Roger Schjerva i en kronikk.

Som kommunalt foretak legger virksomheten til rette for at havna gir næringslivet og forbrukerne tilgang til effektiv og miljøvennlig sjøtransport. Det gjør norsk industri mer konkurransedyktig og skaper tryggere arbeidsplasser. Varene i butikken blir billigere så folks lønn strekker lenger. Norge trenger betydelig mer overføringen av gods fra vei til sjø, men da må havna ha politikerne og befolkningen med på laget.

En nylig ringvirkningsanalyse utført av Gemba på oppdrag fra Oslo Havn KF viser at 83 av virksomhetene relatert til Oslo havn omsetter for om lag seks milliarder kroner. Omsetningen sysselsetter nærmere 3000 mennesker, som betaler i overkant av 200 millioner kroner av lønna i skatt til kommune og fylke. I tillegg kommer skatt til staten. Havnerelaterte arbeidsplasser i Oslo og omegn utgjør med andre ord like mange mennesker som IKEA har stillinger i Norge.

Mer til byen
Oslo Havn KF vil legge til rette for økte skatteinntekter, større verdiskaping og flere arbeidsplasser. Målet er 50 prosent mer gods til havna innen 2030. Hvis vekstmålet nås, kan det bety langt flere arbeidsplasser i Oslo og omegn. Havna har en viktig strategisk beliggenhet, som porten til hovedstaden og til Norge. Herfra kan halvparten av Norges befolkning nås med varer innen tre timer. Havna ligger nær forbrukerne. Det betyr redusert kjørelengde når godset fraktes videre på vei og jernbane.
De mange turistene som kommer sjøveien til Oslo har kort vei til en rekke turistdestinasjoner på Østlandet. Frem til 2030 er målet at 40 prosent flere passasjerer kommer til Oslo havn. Turistøkningen gir gode inntekter til butikker, hotell- og servicenæringen. Nå legger cruisepassasjerene alene igjen om lag 176 millioner kroner årlig, og står for nærmere 25 prosent av de besøkende til mange museer og kulturinstitusjoner.

Miljøveien er billigst for Norge

Kommunen og innbyggerne må spille på lag så vi kan tilrettelegge for økt produksjon i virksomheter relatert til havna. Vi trenger flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i byen. For Oslo Havn KF er det viktig at produksjonsvirksomheten tilfredsstiller miljøkravene. For sjøveien er miljøveien.
Mer gods sjøveien er helt avgjørende for at Oslo skal nå målet om 95 prosent klimagassreduksjon innen 2030. Ett containerskip inn til havna tilsvarer 400 trailere som kjører inn til byen. Det utgjør en mil med trailere i kø. Samtidig slipper veitransporten ut fire ganger så mye klimagasser som sjøtransporten.
Sjøveien trenger heller ikke store investeringskostnader slik som vei og jernbane. Oppgradering av kystledene er rimeligere og sjøen ligger der med ferdig infrastruktur klar til bruk. Overføring av gods fra vei til sjø reduserer behovet for at skattebetalernes penger skal gå til veibygging. Dessuten betaler sjøtransporten for seg selv.
 
Avgiftene må reduseres
Statens viktigste bidrag for å øke sjøtransportens konkurranseevne er ikke tilskuddsordninger, men reduserte avgifter. Sjøtransporten har kostnader for å komme til Oslo havn. Nå tar staten opp til 80 – 90 prosent i avgifter av beløpet sjøtransporten betaler. Bare 10 – 20 prosent av kostnadene går til å utvikle og vedlikeholde en effektiv havn. Staten tar med andre ord en stor andel av sjøtransportens kostnader, selv om sjøen ligger der og ikke krever store beløp til bygging og vedlikehold.
Den største miljøgevinsten hentes ut ved at mer gods kommer sjøveien til havna. Stat og kommune bør derfor ikke pålegge sjøtransport og havnene større miljøkrav enn veitransporten. Kabotasjereglene i EU har gjort at underbetalte lastebilsjåfører fra Øst-Europa kan dumpe fraktkostnaden inn til Norge og ta på seg fraktoppdrag innenfor grensa. Nå er disse reglene oppe til ny behandling i EU. Jeg utfordrer norske myndigheter til å jobbe for en innstramming i kabotasjereglene. Denne liberaliseringen undergraver både nasjonale og europeiske mål om å øke sjøtransportens andel av transportarbeidet.

Les kronikken i Dagsavisen 28. desember 2017.